Epstein-filene avslører et mørke vi fortsatt ikke vil se

Epstein-filene avslører et mørke vi fortsatt ikke vil se

Epstein-dokumentene, bildene og filmene vekker raseri, sorg og trigger traumeresponsen hos kvinner over hele verden. Som psykoterapeut og rosenterapeut møter jeg ukentlig overgrepsutsatte kvinner. Det som nå kommer frem, er ikke et amerikansk unntak – det er et globalt systemsvik vi også må våge å se i Norge.

De siste ukene har vært bekmørke. Jeg kjenner på et lenge nedgravd, ekstremt raseri. Det handler – selvfølgelig – om Epstein-filene som har tatt stor plass i mediene den siste tiden.

I mitt arbeid som psykoterapeut, rosenterapeut og forfatter av boken «Fri fra overgrep» møter jeg ukentlig kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Jeg har hørt så mange historier at jeg vet: Det finnes lidelser mange ikke vil tro er mulige.

Det er fedre og besteforeldre, leger og prester, politimenn og naboer – mektige menn i bygd og by. Overgrep begått mot barn, ungdom, kvinner og menn.

Det er særlig kvinnene jeg tenker ekstra mye på nå. For jeg er ganske sikker på – meg selv inkludert – at dokumentene, bildene og avsløringene trigger gamle sår. Traumer. Overgrep som aldri ble sett, aldri møtt, aldri behandlet. Eller ikke trodd på.

Mange forteller nå om kroppslige reaksjoner som trigges gjennom bilder, fortellinger. Dette er det vi kaller re-traumatisering. Reaksjoner som skjer i kroppen, ofte uten at vi har ord for det konkret.

Mange av kvinnene jeg har jobbet med, har ikke fått den hjelpen de trengte. God, traumesensitiv behandling. Kompetansen er fortsatt for liten i Norge.

Jeg vil først og fremst si dette: Ondskapen, mørket, det Epstein-nettverket representerer, må frem i lyset. Vi må få vite hva som har skjedd. Her snakker vi om hundrevis – kanskje tusen – jenter, barn og unge kvinner som ble trukket inn i et ekstremt farlig nettverk og misbrukt grovt av mektige menn. Som det var umulig å komme seg ut av.

Dette nettverket har vært holdt hemmelig. Mange av kvinnene som ble utsatt, har forsvunnet. Noen er døde. Andre har tilsynelatende tatt sitt eget liv. Vi kan bare ane oss til hvilke dype og livslange sår dette har etterlatt. Uten at nettverket er blitt avslørt underveis.

Men midt i dette mørket vil jeg sende varme tanker, kjærlighet og en stille klem til alle dere som sitter hjemme nå og kjenner at noe blir trigget. Kanskje gamle minner. Kroppslige reaksjoner. En uro dere ikke helt forstår. Overveldelse, sinne, og angst. Vit at det er naturlige reaksjoner fra kroppen din. Fra et nervesystem som kanskje over lang tid har vært i helspenn.

I følge forskning vet vi at det i gjennomsnitt tar 17,5 år før mennesker forteller om seksuelle overgrep. Hvis du nå sitter der med en anelse om at du har vært utsatt, og er klar for det: be om hjelp. Finn noen som kan lytte. Noen som tar deg imot. Det er avgjørende.

Minner kan ligge skjult lenge. Hos meg gjorde de det. Jeg var 40 år da jeg forsto at jeg hadde vært utsatt for overgrep som liten jente. Det er en beskyttelsesmekanisme. Overgripere truer ofte til taushet – akkurat slik jentene i Epstein-nettverket sannsynligvis ble truet. Kanskje det dukker opp minner du heller ikke har vært bevisst tidligere. Disse kroppslige minnene kan også bli trigget av alt som nå kommer frem i lyset.

Derfor vet jeg: Systemet svikter. Og derfor må politikerne handle nå. Det haster!

Norske politikere må sørge for at kompetanse, ressurser og etterforskning prioriteres – slik at overgrepsnettverk ikke får bestå. Og slik at overgripere blir tatt. Sannheten må komme frem. Kriminelle handlinger og systematisk overgrep må ikke få forbli i mørket.

Og norske politikere som ikke har handlet når de burde, må også ta ansvar. Vi kan ikke fortsette å skjule, lyve og beskytte hverandre.

Tiden er inne nå. Alt dette må frem. For bare i lyset kan vi begynne å helbrede – både samfunnet og de som ble sviktet.